I distriktene i Bolivia er det lite informasjon om hva autonomistatuttene faktisk innholder og innebærer. Det Guadalupe Perez (CR) og Isabel Peredo (CR) kunne fortelle vekket engasjement blant de oppmøtte. Flere sider ved autonomistatuttene ble diskutert.
Et av temaene som ble diskutert var det faktum at statuttene ikke anerkjenner flere urbefolkningsgrupper enn de fem største som befinner seg i Santa Cruz fylke. Selv om det er disse fem som har sitt tradisjonelle territorium innad i fylket vil det ikke si at det ikke finnes befolkning med en annen etnisk bakgrunn bosatt der. I Yapacani bor det Aymara og Quechua befolkning som har sin opprinnelse i høylandet. Disse har alltid vært organiserte og kjemper fortsatt kampen for sine rettigheter. Gjennom statuttene blir Yapacani sine innbyggere ikke anerkjent som urfolk med de retter dette innebærer.
Et annet aspekt vedrørende urbefolkningen i statuttene er at de konsekvent omtales som ”oriundos”. Dette er et ord som viser til opprinnelse. I politisk sammenheng omtaler ubefolkningen seg som ”orginarios”, som også viser til opprinnelse. Men dette ordet har gjennom den politiske kampen urbefolkningen har ført fått en sterk politisk betydning. Ved å velge å ikke bruke dette ordet forsøker autonomistene å frata urbefolkningen en del av den politiske tyngden de i dag har.
For det andre vekker det bekymring at initiativtakerne til autonomistatuttene sier de vil forhandle innholdet i statuttene etter valget. Det vil si at de stemmeberettigede først skal avgi sin stemme, og deretter vil de statuttene de har stemt over bli endret. Når statutten blir gjeldende 5. mai , noe flertallet anser som avgjort, vil styresmaktene på fylkesnivå være ansvarlige for å utarbeide regler som gjør seg gjeldene for alle i Santa Cruz. Og ikke nok med det. Selv ikke grunnloven kan overstyre statuttene, for de stiller seg over den (se http://www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/9149.html ).
Kvinnene som deltok på seminaret kunne, som flere andre, fortelle om hvordan forkjempere av autonomistatuttene reklamerer for valget ved å love bort t-skjorter, kladdebøker og penner til alle som stemmer. En av deltakeren kunne videre fortelle om hvordan hun var blitt truet av en av lærerne til barna hennes. Hun har fått klar beskjed at dersom hun ikke stiller opp ved valget og avgir sin stemme vil det gå utover karakterene til barna hennes. Selv om denne læreren ikke får vite om hvem som stemmer eller ei gir dette grobunn for en frykt som kan drive flere ufrivillig til stemmeurnene 4. mai. Yapacani er kjent for sin motstand og organisasjonene vil nekte stemmeurnene i å komme inn i byen, de er derfor er et viktig punkt å vise til ved statistikk over valgdeltakelse.
I tillegg til punktene nevnt ovenfor er folkeavstemningen som skal avholdes ulovelig. Flertallet i Santa Cruz er for autonomi, slik som den landsdekkende folkeavstemningen i 2006 over ønsket om økt autonomi uttrykte. Men ved dette valget var det ikke en avstemming over dannelsen av de statutten som nå foreligger. Statuttenne taler for autonomi på fylkesnivå, men ikke på kommunenivå eller urbefolkningens krav om autonomi, som var faktorer som påvirket mange av de som stemte ja til autonomi i 2006. Som en følge av alt det statuttene inneholder, og med uloveligheten som det bærende argumentet, vil mange i Yapacani og omegn avstå fra å stemme 4. mai. Som Guadalupe Perez utrykte; ”Vi vil ha autonomi, ikke está TUTO?” [1]
Det spekuleres høylytt i hva som vil skje i Santa Cruz i dagene etter avstemningen. Ingen vet hvilke reaksjoner som ville finne sted i befolkningen, men blant statuttenes opposisjon manes det til ro. Ingen er tjent med voldelige oppstøt, og konsekvensene av en slik uro kan være svært alvorlige. At høyresiden kontrollerer mediene i så stor grad de gjør her i Bolivia gir grunnlag til frykt for hvilke virkelighet som blir kommunisert til omverdenen. Med dette følger en videre usikkerhet i forhold til hvilke reaksjoner som kan komme utenfra dersom konflikten skulle eskalere. USAs historie på kontinentet gir mange grunnlag for å frykte en eventuell intervenering utenifra.
For er sammendrag om kvinners uttalte rettigheter i grunnlovsforslaget se:
http://www.latin-amerikagruppene.no/noop/page.php?p=Objekter/9182.html&d=1
[1] Statutt på spansk er estatuto. Ordspillet spiller for det første på verbet estar som betyr å være. Videre spiller det på Jorge Fernando Quiroga Ramírez, populært kalt Tuto, som var (en konservativ og omstridt) president i Bolivia fra august 2001 til august 2002. Dermed kan "está Tuto" oversettes med ”er Tuto her?”, som sikter til maktelitene sin tilstedeværelse i autonomistatuttene .